Politikk handler om å prioritere mellom alternativer -- såpass har jeg fått med meg. Men politikere prioriterer mellom ti tusen alternativer. Skal gamlehjemmet på Røa få bevilgninger til neste år? Skal gamlehjemmet prioriteres foran nye pulter på skolen? Foran høyere lærerlønninger? Foran skatteinsentiver til det lokale næringslivet som kan forstørre kaka som politikerene deler ut? Dette er små, praktiske spørsmål, og folk definere seg politisk ut ifra de store, ideologiske tenkemåtene de bruker for å svare på alle disse spørsmålene.
Så hva er disse store, ideologiske alternativene? Det tradisjonelle svaret er venstre og høyre. Det ga meg alltid lyst til å definere meg på venstresida. I fjor kom Thomas Friedman med et annet svar: "web party" og "wall party". Veven og veggen. Litt flåsete: de som forsøker å få ting i gang og de som forsøker å stoppe de. De som forsøker å bringe folk sammen og de som forsøker å splitte de, gjennom å si Nei til EU, nei til globalisering, og gudene vet hva annet. Vel, den analysen gir meg iallfall mer smaken på det Klassekampen kaller "nyliberalisme" enn noe annet. Og stort sett bare gjennom en omformulering av alternativene, slik at frihet og solidaritet plutselig spiller på samme lag. Jeg mener, er du for frihet og solidaritet? Eller ikke?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment